Oppgave 5. Intern organisering og ressursbruk.

Intern organisering.
Brann har i dag tre ansatte innenfor medieavdelingen, som er mediesjef, produsent Brann-TV, og klubbjournalist. Hvor mye de har å gjøre daglig, har jeg ikke noe informasjon om, men at noen av de i de stillingene skal ha hovedansvaret for sosiale medier, blir det nok et for stort ansvar, i tillegg til at det tar vekk fokuset på det deres stillinger egentlig dreier seg om.

Siden det er blitt påvist tidligere at aktiv bruk av sosiale medier fører til økt økonomisk inntekt for bedriften, og at bruk av sosiale medier tar tid, mener jeg Brann bør ha en fast ansatt til å ta seg av det som foregår på de mest kjente sosiale mediene som Brann allerede er medlem av, som for eksempel Facebook, Twitter, Brann blogg, osv. på heltid.

Man må finne ut av hvem som er ildsjelen i bedriften. Dette er som oftest den som jobber innenfor markedsføring eller kommunikasjon. Han bør ikke være en leder som allerede har mye ansvar, siden det å ha ansvar for sosiale medier tar en god del tid. Det er viktig at denne personen har personlig erfaring og interesse i sosiale medier fra før av.

Den som skal ha ansvar for sosiale medier, bør kjenne godt til bedriften, og dele samme engasjement og mål, som de andre som jobber der. Ved å leie inn andre, eller lære opp nye, deler de kanskje ikke dette, og har ikke den samme erfaringen med å jobbe i Brann. Det kan derfor være lurt at noen som allerede jobber i Brann, har ansvar for sosiale medier. Dersom ingen av de som jobber i bedriften har tid til å ha hovedansvaret for sosiale medier, kan det være lurt av Brann å ansette en ny fast ansatt, som lærer klubbens verdier, før han/hun tar ansvaret for Brann i sosiale medier.

Når det gjelder hvem som skal ha ansvaret for You Tube kanalen, mener jeg at han som har Produsent – Brann – TV, som stilling, skal ha ansvaret for dette.

Når det kommer til stillingene som mediesjef og klubbjournalist i bedriften, mener jeg at de bør fortsatt ha disse stillingene, slik de har vært før. Mediesjefen bør ha det overordnede ansvaret for de andre som er ansatt i medieavdelingen. Stillingene innenfor media bør samarbeide med hverandre, og hjelper hverandre til å dele på ansvaret.


En årsak til at ikke for mange bør ha ansvaret for sosiale medier, men helst en som har hovedansvaret, er pga. teorien om «one voice», som går ut på at den personlige stilen blir vanskelig å holde, hvis flere i bedriften benytter seg aktivt der de allerede har en som har hovedansvaret i sosiale medier. Det er og viktig at Brann har en felles stemme i alle dialoger, og god kommunikasjon.

Noen som kunne ha egnet seg for å ha ansvaret i sosiale medier, er Carl Erik Torp, eller Eduardo Doddo Andersen. Carl Erik Torp måtte gi seg i Brann etter å ha fått hjertestans under en treningskamp. Han er fortsatt medlem av klubben, og klubben har sagt seg villig til å tilby han en stilling i Brann, dersom han ønsker det. Med tanke på at han allerede har en del erfaring fra sosiale medier, og er både godt likt og en person flere ser opp til blant folk, er han et bra alternativ til å jobbe med sosiale medier for Brann.

"Doddo" er også et godt alternativ. Han er godt kjent i media, og er svært aktiv med bruk av sosiale medier. Han er godt kjent blant bergenserne som en ekte Brann supporter. Det er litt urealistisk at han kommer til å bli valgt til å være sosiale medier-ansvarlig for Brann, siden både han og klubben ikke har kommet så greit overens de siste årene.


Justeringer av ressursbruk.
Det er viktig at Brann er oppmerksomme på at de kanskje må justere ressursbruken, ut ifra hva tiltakene gir tilbake. I forhold til mine tiltak, mener jeg at det ikke vil kreve for mye ressurser av den som er sosiale medier - ansvarlig. Men dersom arbeidsoppgavene viser seg å bli for store, i forhold til den som skal ha hovedansvaret for sosiale medier, bør oppgavene bli fordelt bedre mellom de som jobber i medieavdelingen, eller det kan være nødvendig å ansette én til person som hjelper den som er sosiale medier - ansvarlig.

Når det kommer til det som har med overvåking og research på nett å gjøre, kan det være greit å få et byrå til å hjelpe de med dette, dersom det viser seg å være for tidkrevende for Brann å gjøre det selv.


Kilder: 
Foiler fra forelesningen.
http://www.brann.no/klubben/ansatte/

Oppgave 4. Tiltak og måltall

I dette innlegget skal jeg definere ulike tiltak for måloppnåelse med å fylle stadion for Brann ved bruk av sosiale medier. Deretter skal jeg nevne diverse måltall man kan se på, for å se om våre tiltak har noen virkning.

Tiltak.

Her knytter jeg det til 3 av 5 Groundswell mål når jeg skal nevne ulike tiltak:

Snakke: Brann bør være mer tilstede i ulike sosiale medier, og svare på spørsmål fra folk, eller ta opp viktige temaer. En av fordelene for Brann med å involvere seg mer i sosiale medier, er at de kan snakke seg ut av eventuelle kriser som skulle oppstå, fremfor at aviser gjenforteller noe ukorrekt. De hindrer også at folk snakker for dem, slik at det blir mindre av dårlig vareprat, eller WOM (Word of mouth).

På You tube siden deres, har det vært over ett år siden de har lagt ut noen videoer. Her kunne de ha blitt mye flinkere til å publisere videoer fra spesielle hendelser under kamper, mål, intervju med spillerne, osv.

Brann bør bruke sosiale medier til å legge ut bilder og videoer, fra den positive stemningen til publikummet både under og etter kamper, for å få flere til å bli fristet til å dra på stadion. Dette blir nok et mer langsiktig tiltak, siden det har vist seg før at bloggere og Facebook grupper som er flinke med å legge ut bilder og videoer, ofte er de mest populære, og folk blir mindre lei av å se på bilder enn hvis det bare hadde vært tekst.


Gjennom for eksempel bruk av Facebook og Twitter, kan de  legge ut konkurranser som  kan være å vinne billetter til neste kamp på stadion.  

Lytte: Ved å lytte kan man finne ut av hvilke holdninger folk har til Brann, ved å følge på hva som blir sagt om Brann. Dette gjelder særlig Facebook og Twitter, hvor tvilerne er mest aktive, men også forumet til Brann bataljonen. 

Forsterke: Brann bør prøve å samarbeide med opinionsledere for å nå målet sitt om å fylle stadion. Opinionsledere kan for eksempel tipse om når de neste kampene er, og oppfordre folk til å kjøpe billetter. De kan også fortelle om sine egne erfaringer med det å være til stede under kamper, og legge ut diverse bilder og videoer som viser stemningen, eller ha konkurranser.


Måltall.
Måltall som er relevante å følge med på for å måle grad av måloppnåelse, kan for eksempel være antall likere, visninger og kommentarer på bilder, videoer, og konkurranser, som Brann har lagt ut på Facebook gruppen. Slik kan de se hvilke effekt de ulike tiltakene har.

Når det kommer til lytting, kan de se på måltall som har med antall re-tweets på Twitter, for å måle for å se sånn ca. hvor stor interesse det er på å komme på stadion til neste kamp. Dette er også knyttet til «Brand engagement».  Det kan også være greit å følge med på diverse forumer, for eksempel på Brann Bataljonen sin forum, for å følge med på vareprat (WOM).

På opinionsledernes blogger, kan det være greit å følge med på antall sidevisninger, for å se om samarbeidet med Brann om diverse tiltak for å styrke Branns måloppnåelse, har ført til mer økning i antall sidevisninger, eller om det har holdt seg på samme nivå.

Kilder:
Foiler fra forelesning.

https://twitter.com/#!/skbrann

http://www.brann.no/klubben/ansatte/

http://www.facebook.com/sportsklubbenbrann

SK Brann- Mål og målgrupper.

Definere målgruppe.

Den målgruppen Brann bør satse mest på er de vi kan kalle for «tvilerne», bosatt i Hordaland. De går av og til på stadion. Målet er at de som er innenfor denne gruppen blir fristet til å skaffe seg partoutkort, og fylle stadion oftere. Denne gruppen skal vi nå ut til, ved bruk av sosiale medier. Den andre målgruppen er «medgangssupportere». Brann er også avhengig av at de og fyller stadion. Til forskjell fra «tvilerne», er de som er under denne gruppen, lidenskapelig opptatt av fotball. «Tvilerne»  har ikke så sterkt forhold til Brann som «medgangssupportere», og er en vanskeligere målgruppe å påvirke til å stille opp på stadion istedenfor å se kampen på TV. Det de har til felles er at Brann må spille god fotball for å få dem på stadion.  Begge gruppene blander seg i hverandre.
 

I følge «The Social Technographics Profile”, kan vi dele opp brukerne av sosiale medier i ulike grupper. Dette er basert på hvordan de bruker det.

-          «Creators» er de som utgjør 1 % av svært aktive bidragsytere.

-          «Critics» er ikke like aktive som «Skaperne». De liker å kommentere, redigere, og sier sin mening. De utgjør 9 % av mindre bidragsytere.

-           Den neste gruppen vi har er «Collectors». De organiserer informasjon ved å tagge eller å digge bilder, osv.

-          «Joiners» er med i sosiale medier hovedsakelig fordi deres venner er med der, og for å holde kontakt med dem.

-           «Spectators» står på sidelinjen. De liker å lese blogger, forumer, ser videoer, osv, men de bidrar ikke til noe selv.

-          «Den siste gruppen er «Inaktive», som ikke bruker noe form for sosiale medier, av ulike årsaker.

-          Det er viktig å påpeke at samme person kan ha flere roller.

Målgruppen vår med «tvilerne» kan vi finne blant «Collectors», «Joiners», og «Spectators». De utgjør 90 %. De følger «Creators» som utgjør kun 1 %. Man kan si at «Creators» fungerer som en slags opinionsleder for resten. Blant «Critics», kan vi finne vår andre målgruppe; «medgangssupportere». Dette fordi de har sterke meninger, og størst engasjement til det som skjer med Brann, som de gjerne kan dele på nett.

Motivasjon og sosiale medier.

Hva kan motivere disse to målgruppene til deltakelse i sosiale medier?

 For tiden er de som går under gruppen «tvilerne», ganske passive på Branns sosiale medier. Det er helst «medgangssupportere» som er mest aktiv der. Et eksempel på positiv motivasjon i sosiale medier som kan føre til økt deltagelse i sosiale medier, kan være gjennom økt respons fra spillere og ledere i fotball klubben, på Facebook og på blogger. Dette vil øke interessen og færre vil si noe negativt om Brann når det er kjente personer som svarer.

Andre ting som kan føre til økt motivasjon, er hvis Brann blir flinkere med å oppdatere bloggene deres. Da vil flere gå oftere innpå bloggen, og blir mer aktive gjennom å kommentere nye innlegg. 

Hvilke sosiale medier bør Brann bruke mest tid på?

I følge TNS Gallup, er Facebook det sosiale mediet med flest medlemmer i Norge, og har størst ukentlig dekning med 62 %, sammenlignet med andre sosiale medier. På femte plass finner vi «Twitter» med 6 % i ukentlig dekning.

 Som vi ser, er det store forskjeller mellom antall medlemmer på Facebook og ukentlig dekning, sammenlignet med andre sosiale medier. Dette tyder på at Brann bør ha hovedfokuset på Facebook, når de skal markedsføre seg gjennom bruk av sosiale medier, siden det er der man kan nå ut til mest mulig folk og det er der folk er mest aktiv.

Opinionsledere.

Opinionslederne for Brann i sosiale medier, kan være Brann spillere som har egne Twitter og Facebook grupper, de som jobber selv i Brann med egne blogger, andre ivrige brann supportere med egne blogger, Facebook grupper eller Twitter sider, eller Brann bataljonen. Opinionsledere er viktige for Brann, siden de har mange følgere som ser opp til dem, og på den måten får Brann flere til å ta til seg budskapet deres. En av de mest kjente opinionsledere innenfor Brann som har blogg, er «Doddo med Doddos blogg». Han er en anerkjent Brann supporter som mange hører på. Han går under begrepet «Creators» som står for innholdet, og som resten liker å følge. Opinionsledere som går under «Critics», vil jeg si er nettsiden «forum.bataljonen.no», hvor de deler sine kritiske meninger om Brann.

Kommunikasjonsmål.

Branns overordnede mål er å fylle stadion med ca. 15 000 publikummere. Kommunikasjonsmålet skal ligge nært opp til det overordnede målet. Oppmerksomheten rundt Brann er allerede på topp. Det er da viktigere med å få opp interessen til Brann, som igjen øker kjøpsintensjonen til flere med å kjøpe billetter, først og fremst Partoutkort som gjelder hele sesongen.

 Groundswellmål.
Vi tar i bruk 3 av 5 groundswellmålene for å nå det overordnede målet og kommunikasjonsmålet. Dette er; snakke, lytte og forsterke.
Snakke: Det er viktig for Brann å involvere seg i ulike sosiale medier, og svare på spørsmål som folk lurer på. Hvis ikke de involverer seg så mye, kan de regne med at andre begynner å snakke for deres vegne.
Lytte: For Brann er dette viktig for å kunne forstå hvordan de oppfattes, utviklingen de går mot, finne opinionsledere, håndtere kriser, osv. Når man lytter på nett, overvåker man sosiale nettverk og tilegner seg nødvendig informasjon. Dette kan de gjøre gjennom Google-søk, eller ved å bruke Google reader.
Forsterke: Her bør man benytte en salgsstrategi hvor man forsøker å forsterke den positive varepraten til potensielle kunder. I for eks. «Rosabloggere», får de tilsendt produkter fra diverse bedrifter som de reklamerer for. I Branns tilfelle er det viktig for dem å nå opinionsledere, siden disse personene er personer som folk stoler på, og som mange vil rette seg etter.

Da står vi igjen med:
Overordnet mål      -     15 000 supportere til hver kamp.
Kommunikasjonsmål  -   Økt lyst og handling til å kjøpe billetter og å dra på stadion
Groundswellmål     -     Snakke, lytte og forsterke.

Kilder:

Foiler fra forelesningen.

Groundswell fagbok. 
 Kilde til bildet: 
http://www.ba.no/sport/fotball/brann/article3266835.ece